Med Uno, Duo og Trio ønsker jeg å lede oss inn i en oppforstørret mikroverden, der elementer fra veksters livssyklus skaper en rød tråd, der jeg skalerer opp natur og rokker på dimensjonene i et enkelt, mykt og minimalistisk språk. Jeg ønsker at skulpturene skal gjøre oss i stand til å undre oss og utfordre det etablerte samtidig som kunsten har i seg dimensjoner av respekt og verdighet. Skulpturene er hugget ut i ulike typer av granitt i ulike farger og valører. Gjennom formgiving og bearbeiding ønsker jeg at brukere skal lokkes til materialet for og ta på, sitte på og omfavneskulpturene. Overflatene har ulike taktile kvaliteter som grov pikmeisling, fra krysshamring til myke og blankpolerte overflater. Temperaturene i overflatene vil variere alt etter type av overflatebehandling, vær og årstid.
Uno er en abstrahert form av et kronblad. Dimensjonen og størrelsen kan føles overveldende, samtidig som den myke formen skal invitere inn til å sitte og ligge på. Overflaten er mykt bearbeidet og den røde bohusgranitten vil fange opp det varme sollyset. Overflatene varierer fra grovhugget til polert. Gjennom skulpturen går en bred krystallisert stripe som kalles for en “katt”, et spor av jordens tilblivelse. Skulpturen ligger og svever som en øy i gresset. Uno kan også tolkes som en hommage til svaberget på Blå Jungfrun og den røde granitten på øya.
Duo kan minne om et frø som holder en vanndråpe og forholder seg som en symbiose til hverandre. Frøet må drikke dråpen for å kunne spire, dråpen trenger frøet til å kunne holde fast på sin form gjennom overflatespenning. Frøet er hugget ut i lokal grå Bjärlövsgranitt og dråpen i Blue pearl fra Larvik (Norge). Taktile referanser vil prege uttrykket med myk krysshamring til blankpolerte overflater i de to kontrastfylte steinene. Steinene hviler mot hverandre, litt som steinene i de karakteriske gjärdesgårdene i Småland.
Trio er en abstrahert form av pollenbærere fra planter. Pollenbærerne blir hugget ut i skifer og svart diabas. Sokkelen som pollenbærerne står på blir hugget ut i mahoganygranitt fra Flivik. Mahogany skal visstnok sende ut ro og harmoni. Formen er polert og linjenes egenart kommer tydelig fram. Den mindre formen i svart diabas er blankpolert, den gjenspeiler omgivelsene og stripene fra skiferen i den større formen og det skapes en dialog gjennom speilingen i formen.
Uno er en abstrahert form av et kronblad. Dimensjonen og størrelsen kan føles overveldende, samtidig som den myke formen skal invitere inn til å sitte og ligge på. Overflaten er mykt bearbeidet og den røde bohusgranitten vil fange opp det varme sollyset. Overflatene varierer fra grovhugget til polert. Gjennom skulpturen går en bred krystallisert stripe som kalles for en “katt”, et spor av jordens tilblivelse. Skulpturen ligger og svever som en øy i gresset. Uno kan også tolkes som en hommage til svaberget på Blå Jungfrun og den røde granitten på øya.
Duo kan minne om et frø som holder en vanndråpe og forholder seg som en symbiose til hverandre. Frøet må drikke dråpen for å kunne spire, dråpen trenger frøet til å kunne holde fast på sin form gjennom overflatespenning. Frøet er hugget ut i lokal grå Bjärlövsgranitt og dråpen i Blue pearl fra Larvik (Norge). Taktile referanser vil prege uttrykket med myk krysshamring til blankpolerte overflater i de to kontrastfylte steinene. Steinene hviler mot hverandre, litt som steinene i de karakteriske gjärdesgårdene i Småland.
Trio er en abstrahert form av pollenbærere fra planter. Pollenbærerne blir hugget ut i skifer og svart diabas. Sokkelen som pollenbærerne står på blir hugget ut i mahoganygranitt fra Flivik. Mahogany skal visstnok sende ut ro og harmoni. Formen er polert og linjenes egenart kommer tydelig fram. Den mindre formen i svart diabas er blankpolert, den gjenspeiler omgivelsene og stripene fra skiferen i den større formen og det skapes en dialog gjennom speilingen i formen.
